INSTALLASJONER

Uendelige rekker av kombinasjoner, elementenes innbyrdes plassering, ustabile variasjoner observert på nytt hver dag hver time og registrert digitalt i skiftende lys og fra stillinger som gir anledning til å definere egen posisjon i forhold til vinkler og linjer som øyet trekker automatisk fra punkt til punkt gjennom rommet og videre, for at de skal slutte seg til lengde-breddegrader, bølgefrekvenser, amplityder og elektroners baner. Ingenting kan stanse linjen der den fyker, svinner og kommer tilbake fra motsatt side som en hel, men ugjenkjennelig tanke, finslipt av friksjoner underveis, redusert til minste målbare enhet, lysende klar og totalt utolkbar annet enn som seg selv.

Fra sammenstillingene utgår piler av energi. Dreiende om sin egen akse spinner de i roterende, fikserte baner gjennom bølgende nettverk i lag på lag. Tyngden oppheves i en kritisk balanseakt der delene sammenføyes og lovmessigheter utprøves i gjensidig, skjør likevekt som inntrer mellom finerbiter, brusten plast, rustent jern og glass. Diverse objekter av ingen verdi til utrettelig gjenbruk hulter til bulter skal finne en måte å eksistere fredfullt uten konkurranse, uten hierarki, uten leder, i dette ensemblet som må utføre sine enkle tricks i ydmykt samspill på beste måte i et nakent hjørne uten rekvisitter. Ikke engang stemingsskapende belysning kan komme til unnsetning når scenografien krympes til ubeskyttede triofremføringer. Slike opptredener er tidsinnstilte av kort varighet, det er sekunder om å gjøre for et snartenkt snapshot-kamera på omflakkende stativ, så er det over. Fra nå av kan allting skje om det trengs. Komposisjonen styrkes, beskjæres, harmoniseres og farger forsterkes etter estetiske kriterier nedarvet og brakt gjenom historiske epoker helt frem til vår digitale verdens muligheter for naturetterlignende inngripen i uunngåelige prosesser av orden og forfall, skapelse og oppløsning. Den solide geometrien utfordres i absurde perspektiver og proporsjoner som forvrenges til ingenting mer er virkelig, annet enn bildet selv i sin egen supreme, uangripelige logikk.

Installasjoner er øvelser i å behandle former og farger innenfor et begrenset område. Det gjelder finne en ukjent orden, en uhørt rytme, et usett mønster av uimotståelig presisjon i dette lille området som svinger og griper og gjenspeiler alt utenfor og bortenfor. Innenfor alle disipliner fins nye veier som skal utprøves. Det oppstår øyeblikk hvor strukturer i utvikling er nullstilt, hvor utviklingen stanser, vakler og hvor retningen skifter og forfallet inntrer. Mønstre faller i grus og gjenoppbygges.

Jeg interesserer meg særlig for å utvikle evnen til romopplevelse. Det gjelder å finne samsvar mellom den egne kropps dimensjoner i et samspill med de gitte omgivelser. Egentlig ikke bare de fysiske proporsjoner, men det gjelder også det mentale behov for å finne sin posisjon i rommet. Man kan tenke seg et nett av linjer og punkter som spenner over enorme avstander og som beskriver de konkrete omgivelser med koordinater som i tredimensjonale kart. Inn i dette nettverk skal man så finne seg til rette og utgjøre en del av det hele. Hvert øyeblikk og hver posisjon er unik, alt foregår i en stadig omskifting, forholdene endrer seg fra sekund til sekund og utgjør momenter i skapelse og forfall, ustanselig og ugjenkallelig. Perspektivene snevres inn til å gjelde den aktuelle posisjon og det aktuelle tidspunkt, alt annet er ikke-eksisterende. All eksistens dreier seg om denne ene tingen, den intense opplevelsen av å være levende tilstede, virksom i et begrenset tidsrom, følelsen av funksjon og deltakelse i en aktualitet. Flyktighet, de skiftende forhold man lever under, overgangene som kommer brått eller gradvis og som alle erfarer mer eller mindre bevisst og intenst.